Måling av konduktivitet

I en konduktivitetsmåling bestemmer vi hvor mange korrosjonsfremkallende ioner som er til stede i forurensningen på en overflate. Det gjør vi ved å ta prøver av en liten, avgrenset del av overflaten og løse opp avleiringene i rent vann.

Deretter måler vi ledningsevnen til denne løsningen. Jo høyere ledningsevne, desto større er mengden oppløste ioner og dermed den potensielle korrosjonsrisikoen. Måleresultatene gir direkte innsikt i hvor alvorlig forurensningen er, og danner grunnlaget for våre råd om nødvendige rengjørings- eller utbedringstiltak. En ledningsevnemåling brukes også til å frikjenne områder, eller måle renhet etter sanering. AREPA lar aldri ledningsevnemåleren stå alene som svar, om den gir utslag. Den kan ikke si noe om hva som er i forurensningen. Ikke alle utslag på ledningsevnemåleren trenger være korrosive stoffer, derfor er det veldig viktig å måle for spesifikke salter, ved utslag på ledningsevnemåleren.

Brann frigjør ofte kloridioner, spesielt når PVC-holdige materialer brenner. Disse stoffene kan feste seg på metalloverflater og sammen med fuktighet forårsake korrosjon. Denne prosessen kan føre til forringelse av komponenter, redusert anleggspålitelighet og uventede feil på lengre sikt. 

Med en konduktivitetsmåling gjør vi denne risikoen synlig. Ved å få innsikt i graden av forurensning i tide, kan målrettede tiltak iverksettes. På denne måten forebygger vi følgeskader, begrenser nedetid og støtter en kontrollert gjenopprettingsprosess.